 |
MITCH
KASHMAR "WAKE UP & WORRY"
Source: Groove.no
Date: 10/2006
Writer: Thomas Andersen
|
Hvem
hadde trodd at en sliter som Mitch Kashmar skulle
levere et av 2006s beste album så langt?
Ikke jeg, selv om fjorårets Nickels &
Dimes bar bud om at mannen var inne i fin formkurve.
Som sist gis plata ut på Delta Groove Productions,
som kjapt vokser frem som det ledende uavhengige
bluesplateselskapet i verden. Og det er grunn
til å tro at Kashmar har nytt godt av å
komme under vingene til ringrev og plateselskapseier
Randy Chortoffs. For Chortoff har koblet ham med
supergitaristene Junior Watson og Rusty Zinn og
et hardtsvingende band bestående av kremen
av bluesfolk på vestkysten. Resultatet er
et fyrverkeri av en plate.
Det
som slår meg først er den deilige
lyden på plata - en lyd som er et resultat
av analog 2-tommers innspilling i Doug Messengers
studio. Dette er karer med selvtillit og rutine
til å spille inn analogt, og resultatet
er en organisk plate som gir følelsen
av å være i samme rom som bandet.
I Got No Reason spretter ut av startblokka som
en kåt hingst. Rick Reeds ståbass
og Richard Innes' dundrende trommer legger grunnlag
for Kashmars svært gode stemme og munnspill.
Og når du tror det ikke kan bli bedre,
så minner Junior Watson deg på hvorfor
han er alles førstevalg når det
gjelder å injisere vitalitet på
moderne bluesplater. Mannen er gal og det høres
i soloer som ingen annen gjør han etter.
Kashmar
synger om det å ha det motsatte av å
ha "tha blues" - han har absolutt
ingen grunn til å føle seg bra,
men gjør det likevel og har mest lyst
til å kle seg naken og løpe gjennom
skauen. Det handler om den allmenngyldige bluesregelen
om å le for å unngå å
gråte.
Dead
Presidents er én av to covere av munnspillkongen
Little Walter, som åpenbart er en av Kashmars
musikalske helter, både når det
gjelder munnspilling og å skrive underfundige
tekster. Green Bananas er nok et lite mesterstykke.
Vi snakker om calypso-blues med rhumba-beat
(!) og en tekst som handler om et individ som
lever så hardt og ser så ille ut
at det ikke er noen vits i å kjøpe
grønne bananer, siden han aldri vil leve
til å se dem modne.
Funke
Dee er for funky for meg til tross for fint
kromatisk munnspill av Kashmar, men ting kommer
fort på skinner igjen i tittellåta
Wake Up & Worry. Det handler om å
våkne opp daglig å bekymre seg for
regninger som forfaller, kvinner som forbrukes
og forsvinner og å alltid ligge på
etterskudd. Moderne blues for det moderne menneske
her, altså. Zinn krydrer med en aldeles
nydelig jazza solo og Kashmar selv spiller melodisk,
men samtidig rått munnspill. Sannelig
om han ikke er blitt en av de virkelige moderne
mesterne på tryneorgelet!
Jeg
kunne egentlig fortsatt i samme stil om alle
låtene. Dette er så bra som moderne
blues kan bli. Tekstene er finurlige, Kashmar
synger og spiller godt og bandets samspill er
et kapittel i seg selv. Når også
lyden og produksjonen er prima, kan det knapt
gjøres bedre. Plateselskapsboss Chortoff
skriver i presseskrivet til plata at noe av
tanken bak denne utgivelsen var å vise
at en følelse av blues er noe alle opplever
mer enn noen gang i dag og at dette ikke er
en sjanger som har gått ut på dato.
I en verden der forbruk, hedonisme og egoisme
gjør at all verdens rikdom og muligheter
fører til at stadig flere sitter igjen
med tomhet og følelsesmessig opprør,
kan blues meget vel være det følelsesmessige
soundtracket.
Det
kan det være god medisin å sette
på Wake Up & Worry, som en humørfylt
flukt fra det daglige peset. Dette er nemlig
en plate å bli glad av og glad i, og den
er veldig nære full pott på skalaen.
Kjøp den på Cruisin Records eller
på nett på bluebeatmusic.com"
|